Hei, takk for varm velkomst. Jeg som er udøpt har ikke opplevd særlig med problemer med relasjon til familie osv. min situasjon kan ikke sammenlignes med de av dere som er utstøtt.
Da jeg gikk på grunnskolen var planen å døpe meg da jeg begynte på vgs.Da skulle jeg slutte dobbeltlivet, "tone flagg" og si at jeg var stolt JV til de nye klassekameratene. Det motsatte skjedde.Jeg fortsatte å skjule hvem jeg var, skulket skolen første dagene etter jul f.eks for å slippe å lyve om gaver osv. Det som skjer er at en blir en person som ingen egentlig kjenner skikkelig fordi en slipper ingen inn på seg. Tilslutt kan jeg en kanskje si at menneskefrykten eller frykten for å skille seg ut reddet meg.. i tillegg til at jeg var svak for kjekke jenters virkning på en pubertal ungdom.
Til JV ungdom som har veldig lyst til å døpe seg vil jeg si:
Prøv å vent med dåpen, du er en annen person når du er 20 år enn du er når du er 15.