Hei

[Pegasus]

Kjære Sliten, velkommen til forumet.

Jeg sitter her med tårer i øynene når jeg leser presentasjonen din. Det er nesten min egen historie. Nå har det imidlertid gått 13 år siden, og livet er mye bedre. Ja, det ble raskt mye bedre, enda jeg ikke hadde et eneste menneske å støtte meg på.

Vi er mange her som vet hvilken styrke det krever å gjøre det som du gjør nå. Det som hjalp meg, var å tenke på at dette gjør jeg for barna mine. Det er ille i begynnelsen, når mor og far drar i hver sin retning, men det hjalp både dem og meg at jeg var helt åpen overfor dem om hva jeg tenkte og følte. Da ble de tryggere. Nå er de glade og frie mennesker, jeg klarte også å bryte den onde sirkelen, som to generasjoner før meg hadde laget.

Send gjerne en PM hvis du vil at jeg skal ringe deg.

[pragmatikeren]

velkommen sliten:-)Du gjør det eneste rette, tro meg, så når kritikken flenger fra alle kanter,så lukk ørene.Det er DU som er den normale.Dette vil uansett bli det beste for barna dine tilslutt,og de vil takke deg en vakker dag.Stå på!!

[janemissy]

Hei Sliten!

Sam har helt rett her!

Jeg er også kommet fram til den konklusjonen at INGEN eier meg.

Tankene dine er dine egne. Jeg synes du skal finne deg selv litt og ikke gjøre noe forhastet.
Lett for meg å si, men når man er opprørt, er det lett å gjøre ting man kanskje kan angre på senere.

Det vil bli bedre etterhvert, en floskel, kanskje, men det er sant, selv om det er vanskelig å se lyst på livet akkurat nå.

Med vennlig hilsen

Jane

[camani]

Selv om det er veldig vanskelig og tøft akkurat nå, kan det kansje være greit å komme seg helt vekk og bli ferdig med det. Da kansje du også får barna dine vekk fra det etterhvert også. Men det er kansje litt greit å bruke litt tid på prosessen også. Både for din egen del og spesielt for barna sin skyld.