Board index
Jeg er ei jente i midten av 20-årene, bosatt i Sør-Norge. Kommer opprinnelig fra en annen plass i Norge
Jeg ble utstøtt for 6 år siden, etter en samtale med Eldsterådet der jeg sa at "Jeg kan godt sitte her å angre, men jeg vet jeg kommer til å falle for fristelsen igjen" og da valgte de å utstøte meg.
Jeg er oppvokst som JV, etter at min mor døpte seg når jeg var 3 mnd gammel. Min far ble også senere med, men han var nok ikke "dedikert" som min mor, og forlot derfor menigheten igjen for ca 10 år siden, og mine foreldre ble da skilt. Min far har giftet seg på nytt, og det samme har min mor (hun har giftet seg med et annet JV, og er fortsatt med).
Den største nedturen jeg har hatt etter at jeg gikk ut er behandlingen fra min mor. De 4 første mnd ville hun ikke ha kontakt med meg, men etter en stund så sa hun at "Du er viktigere enn sannheten uansett" og vi fikk derfor litt mer kontakt igjen. Men det er ikke det samme som før... Hun har sine berg-og dalbaner, og jeg merker at etter hvert sommerstevne eller andre store "begivenheter" (sånn som Minnehøytid f.eks) innenfor så er hun mer dedikert og vi har da mindre kontakt.
Det positive i det her er at etter at jeg ble utstøtt så fikk jeg mye bedre kontakt med min far, som på en måte "forbarmet" seg over meg når jeg gikk ut. Dette er jeg veldig takknemlig for at han gjorde, spesielt etter at jeg ikke hadde behandlet han spesielt bra når han fikk ny kjæreste etter mamma. Og nå har jeg fått 2 fantastiske småsøstre til i livet mitt- fra pappa og hans nye kone
Nå er jeg kommet videre i livet, og jeg har en samboer. Vi har kjøpt hus og planlegger å starte familie- og jeg har det utrolig bra! Jeg har feiret jul og bursdager endel ganger og synes dette er utrolig koselig
Men fortsatt sliter man med tanker og følelser, og jeg føler meg "merket for livet" etter nesten 20 år i "sannheten". Hvordan jeg reagerer på enkelte ting føler jeg at jeg kan knytte direkte tilbake til livet som JV, eller prosessen med utstøtelse ... F.eks så takler jeg ikke "avvisning" eller "ekskludering" den dag i dag, jeg blir helt fra meg. Vanskelig å forklare, men kan etterhvert komme med flere konkrete eksempler. Dette er det jeg vil fortelle om meg i første omgang, ettersom jeg er ny her så tør jeg ikke å utlevere meg for mye. Jeg vil bare si at jeg er glad for at jeg kom over dette forumet, og jeg tror jeg kan få mye hjelp her inne, og kanskje jeg oppdager at de tankene og følelsene jeg har ikke er så unormale for en ex JV som jeg har trodd
Stor klem til dere alle, gleder meg til å bli kjent med dere