Plikten til å hjelpe kontra retten til å nekte hjelp

[janemissy]

Jeg tenkte vel egentlig på når pasienten samtykker til behandling. Klart at jeg dengang i "vitnemodus" ville ha blitt oppskjørtet hvis jeg hadde fått blodoverføring mot min vilje.

Jeg tenkte helst på det at legene nok er kjappe til å ta signaler fra pasienter og pårørende i en slik vanskelig situasjon der "sykehusutvalget" puster dem i nakken.

Helt utrolig at de kan sitte nattevakt ved sykesengen. Hvem er de de passer på? Er det legen, pasienten eller pårørende?

I tiden mellom 1967 og 1980 eller -81 var det samme visen med organdonasjon. Kannibalisme, kalte VT det.

Etter at det ble en samvittighetssak, har vi ikke hørt noe mer om det. Kan se ut som om vitnene ikke tenker samvittighet.

Er det noen av vitnene som i ettertid har latt sin samvittighet kommet i veien for å motta et livsviktig organ?
Har ikke jeg hørt om.

Derfor mener jeg at kunnskapen om "tillatte" blodprodukter må bli litt bedre kjent blandt vitnene.

Simone:

Trist å høre at du har blitt så dårlig behandlet av det norske helsevesenet. Det vet jeg dessverre så altfor godt om.

Med vennlig hilsen

Jane