Pårørende til et jv vitne

[meg]

.

[meg]

Jeg har endelig tatt et oppgjør med min mor som i alle år har " forpestet " hele familien i alle år , med sin tro og mening og som er et vitne i jv...
men da jeg gjorde det, ble jeg redd..
Jeg har aldri tiderligere sett så hate fulle øyne..... som jeg gjorde da... og nå lurer jeg på ... hva kan jeg vente meg fra den kanten nå ????Jeg vet jo at et jv vitne skal sky familiemedlemer som IKKE er troende, noe min mor ikke har gjort til nå... men nå forsøker hun å få mine egne barn i mot meg...
Tør en ta kampen opp mot dette , ?

[meg]

Håper dere har meg unskylt, men jeg er ny med dette, blir mange " begynner feil":)...

[meg]

[Dårlig omgang ... har jeg nok blitt sedt på fra den dagen jeg valgte å ikke gifte meg med mannen som var far til mitt barn... pga at han allerede den gang hadde vært utro...
Det er ikke troen hennes som alle i min familie reagere på, men det er fremtoningen som min mor som vitne har.. og min mor er exstrem!! Helle livet har hun gått rundt og forkynt, og ikke minst laget uro og splid i resten av familien....
Jeg selv har aldri vært et vitne, aldri døpt, men har hat med meg min barne tro som vi lærte på skolen.... dette har jeg overført til mine barn
Men i fjor vinter tok jeg et oppgjør med min mor, jeg orket ikke å se og høre mer ondskaps full het fra henne.. Hun behandler og snakker til sin egen mann som om han er 0 vært ( han er ikke vitne )... oss barn og barne barn kaller (hyler) hun at vi er "jævlunger "....hun banner som en brygge sjauer, drikker seg fra sans og sammling egc..... og ting jeg helst ikke vil skrive her...
Hun dømmer ALLT og alle.... hyler og skriker så den lille bygda vår kan høre henne ..... vi skjemst.. tidligere har vi bare " jattet " med henne og latt henne styre på ...
Men da jeg tok opp dette oppgjøret med henne ( jeg er 51 ) så hadde jeg fått nok for egen del...... jeg sa hva jeg mente om dette hykleriet , jeg tok fra henne dette morgen andakt bladet, og jemte det under en pute i stuen... og sa at jeg var lei av denne hykkleriet hennes...
Jeg trenger nok ikke skrive her hva jeg ble kaldt, og hvordan hun fordømte meg ... men det som var skremmende var disse hate fulle blikkene som jeg da såg.........
Jeg har en sønn som sliter litt i livet, og "søker " etter sin plass i livet... og han forsøker hun å få til å ikke skal ha noe med meg å gjøre... han er lett påvirkelig for henne.
Men hva nå??......
Min mor er fortapt i denne sekten, jeg har tatt mitt valg... jeg orker ikke å forholde meg til dette mer, og har vel i grunnen bestemt meg for å bryte all kontakt med henne...
I alle år har vi håpet på at hun skal komme til sans og sammling... men det har jeg innsett at hun aldri kommer til å gjøre.......Jeg er komt dit i livet: " Hva har jeg å tape som jeg aldri har hat ?"... en mor....
Det viktigste for meg er å holde min egen lille familie sammen ( datter, sønn og meg )
Jeg synes jo veldig synd på min mor oppi allt dette, at hun ikke ser at det finnes et godt liv uten for jahovas også....

[meg]

Det høres ut som om du har nådd din grense, jeg nådde min i forhold til
min mor for et par måneder siden. Jeg valgte å bryte kontakten med henne så lenge hun behandler meg og min familie
så dårlig.
Det var vondt, men riktig for meg.

Tommy.

Ja tommy, det var det jeg også gjorde til slutt..... nådde slutten for hva jeg ville akseptere.
Jeg kan ikke huske annet en jehova og alle " synder " , fra mine søsken og jeg var små av, så har livet vært vanskelig pga hennes livs syn.
Jeg selv valgte å flytte bort da jeg fikk egne barn, og som min egen datter sier til meg " vi hadde vært ødelagte om vi hadde bodd nærmere... men mine søsken har fått måtte tåle mest.
Ja jeg tror nok at min mor kansje ikke takler sitt liv, og tyr til sekten?
Alle vi søsken og hennes barne barn har i alle år forsøkt , å tilgi... å tilgi i alle år, hennes piske slag både psykisk og fysisk.
Jeg selv har 2 flotte voksne barn, som jeg elsker over allt på denne jord, og er for meg det mest dyre bare jeg har. ALDRI kunne jeg fått meg til å kalle mine barn hva min egen mor kan få seg til å si..
PS: blir vel litt feil å kalle hanne alkoholiker, men hun gjemmer seg bak jehovas, og at det er lov til å drikke vin.
Jeg personlig drikker ikke, ikke for at jeg er fanatiker, men pga at jeg rett og slett ikke liker alkohol...
Når en er over 50 år og man innser at det ALLTID vil være slik med henne.... så begynner en å innse at en selv ikke lever evig - og faktisk så kan jeg ikke selv påstå at jeg har levd " så syndig " i dette livet, at min egen mor skal få lov til å fortsette å " dømme "..
Ja det var en tung avgjørelse å måtte bryte alle bånd til henne, men til slutt får en bare nok !

[meg]

Hei på deg!

Jeg har også vokst opp med en mor som er JV, dvs hun ble med da jeg var 8-9 år gammel. Min bror og jeg ble derfor tatt med på møter, felttjeneste etc, etc fra dag 1. Far har aldri interessert seg for JV eller for religion generelt for den saks skyld.

I dag er det bare mor som er igjen i JV av oss 4. Og ja, det har satt og setter fortsatt sitt preg på familien, men vi har på sett og vis funnet en slags ballansegang.

... men nå forsøker hun å få mine egne barn i mot meg...
Tør en ta kampen opp mot dette , ?

I og med at jeg selv er mor, har jeg veldig lyst til å kommentere dette, men jeg er litt usikker på hva du mener. Kan du utdype det tror du(selvfølgelig bare hvis du føler for det)? Eller du kan sende meg et PM om du har lyst.[/quot

Nå når jeg har tatt et oppgjør med henne, så forsøker hun å gjøre allt hun kan for at mine barn ikke skal ville ha noe med meg å gjøre... jeg er jo et syndig menneske, og jævelen har sotte bo i meg ( mener min mor ).. mine barn som ikke engang er i sekten, skal alikevel ikke ha noe med meg å gjøre siden jeg er tørte å si min mening til min mor og hennes hykkleri!

[meg]

Hei, min mor er av samme ulla.
Jeg mener generellt at alle bør redefinere sitt forhold til sine foreldre når de blir voksne. Om foreldrene ikke helt klarer dette og ser på deg som "barnet" til de eldes bort bør ikke sette standarden for hvordan du skal definere dine egne integritets grenser mot dine foreldre eller familie forøvrig.
Dersom de tråkker over og ikke viser deg den respekt du skal ha, er den beste løsning å trekke seg litt unna for en periode. Da mykner de snart og savner deg stort (dersom du er heldig;-). De vil da være i en bedre posisjon dersom du vil si noen ord om hva du finner uakseptabelt.

Hilsen
Bent Hardball
Som ikke har sett sin mor på 11 år

Hei Bengt og alle dere andre:)
Takk for oppmuntrende svar... med å vokse opp med en slik mor, samt at det fortsetter selv i voksen alder, så føler en til slutt som om en selv er et dårlig menneske... min mor er ikke akkuratt den som lar " selv tilliten til et menneske få lov til å vokse.".. hun gjør allt hun kan for å bryte det ned... jeg har ingen betenkeligheter med å bryte med dette ( min mor ) en gang for alle.. jeg er lei av å gi henne tjans på tjans... det har jo vist seg i alle disse årene at hun ikke blir bedre.... Som alle andre med barn, så har jo håpet alltid vært der i alle fall for mine barns skyld.... et håp og et ønske om at mine barn skulle kunne ha en "normal " og god bestemor, men håpet og troen brast.. da barna mine var små, gjorde jeg allt som sto i min makt for at de ikke skulle oppleve denne onde siden av henne.... nå er de voksne og kan ta sine egne avgjørelser....

[pragmatikeren]

Det er virkelig skremmende å se hvordan denne psykopatisk oppbygde sekten trener opp psykopatiske mennesker ja.Det er skikkelig synd på disse som tror av hele sitt hjerte,men som alltid føler de kommer til kort.
Jeg har også kuttet all kontakt med mine foreldre.Det er fryktelig vondt,men nødvendig.Synd man ikke kan bestemme over følelsene,men foreldre er foreldre uansett.Jeg er veldig glad i de,men kan ikke akseptere at de prøver å påvirke mine barn til å tro på dette.Vi vet jo alle her hvor skremmende en barndom innen jv kan være.Men behandlingen av utstøtte er det som fikk det til å "tippe"for meg.Mer nestekjærlighetsløs sekt skal du lete lenge etter.Vi får krysse fingre og tær for at de oppdager kjempebedraget før det er for sent