Jeg har nå lest boken ferdig, og jeg synes den er både morsom og underholdende. Jeg kan ikke si at jeg kjenner noen av disse karakterene personlig, slik som Atryu, men likevel kjenner jeg dem – som typer. Jeg har møtt alle sammen. Når det gjelder hovedpersonen, slo det også meg at han kanskje ikke var helt troverdig, men etter å ha tenkt meg om har jeg forandret syn. Jeg har kjent noen fra "levningen" opp gjennom årene, og alle sammen var spesielle, litt skrudde typer. Man er vel ikke helt tilregnelig når man har planer om å sitte sammen med Jesus i himmelen og regjere over jorda!
Jeg får faktisk litt medfølelse med denne Arve Rike. Selv om han er en raring, reagerer han jo på en måte sunt, om enn noe overdrevent, på alt hykleriet han ser rundt seg. Jeg er ikke enig i at han ikke er godt nok introdusert, jeg synes jeg får et klart bilde av fyren. Jeg har møtt mange slike tuslete fyrer opp gjennom årene i JV. De litterære grepene er helt ok. Det finnes ikke bare ett fortellergrep som fungerer. Å hoppe frem og tilbake i en historie, er helt vanlig.
Hvem er så leserne av "Sannheten"? Jeg tror ikke boka fungerer for lesere som ikke har god kjennskap til Jehovas vitner. Jeg tror rett og slett folk flest ikke vil forstå den. For oss, derimot, artig lesing – til tider hylende morsomt. Bra, Åge!
Jeg har imidlertid én innvending, og det er korrekturlesningen – eller den manglende sådan – og bokas lay out. Fy og fy til forlaget!