Raymond Franz sin bok

[Pegasus]

Jeg leste ikke en eneste bok fra såkalt frafalne før jeg selv gikk ut av JV. Den beslutningen kom innenfra - fra egne erfaringer og egne resonnementer – og en skrikende nødvendighet. Det gikk også mange år før jeg leste noe som folk som hadde erfart det samme som jeg, hadde skrevet. Grunnen til det? Tja, kanskje satt den myten som var innprentet i meg om at alle frafalne var løgnaktige og onde, fortsatt i, kanskje var jeg bare dritt lei hele JV. Jeg husker ikke lenger. Senere har jeg lest noen slike bøker, med stort utbytte. Men det var ikke før i uka som gikk at jeg leste Raymond Franz’ bok Samvittighedskrise (i dansk oversettelse).

Den boka satte meg fullstendig ut. Jeg sitter her og prøver å få orden på de inntrykkene jeg har etter å ha lest den, for jeg er usikker på hvorfor jeg er så opprørt. Jeg vet jo at Vakttårn-organisasjonen er slik den er fremstilt her. Jeg vet at boka er sann, den stemmer helt med mine egne og med mange andres erfaringer. Er det kanskje fordi jeg innerst inne hadde forventet en større ærlighet fra Betel-toppene? Eller kanskje det er den følelsen av inkvisisjon og den krypende følelsen av uvirkelighet som forfatteren får så godt frem. Eller den behandlingen som oppriktig troende mennesker får når de gjør den forferdelige synden å tenke? Oppførselen overfor eldre mennesker som har gitt hele sitt liv til en organisasjon, og som ikke egentlig har noe ønske om å forlate den? Er det den gjennomgripende uærligheten som preger alt og alle, eller mangelen på respekt for enkeltindivider? Jeg vet ikke hva som er verst.

Det er mange her på forumet som har lest denne boka. Hva slags følelser satt dere med etter å ha lest den? Det hadde vært interessant å høre noen tanker om dette. Er det bare meg som har reagert så sterkt på den?

[Pegasus]

Jeg har tenkt litt mer over hvorfor jeg reagerte så spesielt sterkt på denne boka. Trodde jo jeg hadde sett og hørt alt og at ingenting ville overraske meg. Men jeg tror grunnen må være at Franz viser på en så skremmende måte hvordan denne organisasjonen fullstendig mangler kristen nestekjærlighet. Jeg ble sittende med en slags krypende følelse av kulde der omsorg for enkeltmennesket er fullstendig fraværende. Og jeg tror jeg forstår enda bedre enn før hvordan redsel styrer hele JV. Jeg tror jeg nå mener at JV er blant de trossamfunn som har fjernet seg lengst fra Jesu lære! Som dere skjønner - boka gjorde inntrykk, he, he.